er ikke lenger blant oss.
Her kommer en liten ode til henne. Hun var veldig flink til å strikke. Og brodere. Og hekle. Og sy. Og....
Med fare for å fornærme mamma påstår jeg nå at jeg har lært det meste av bestemor. Jeg tror det stemmer, selv om jeg også har flere strikke-i-sofaen-med-mamma-minner.
Dette på bildet under fant vi hjemme hos henne. Hun tok for flere år siden fatt på noe dukketøy. Bare se på denne fantastiske kjolen! Jeg tvang den over hodet på min 10 uker gamle datter. Litt trang kan du si, men veldig gøy at hun fikk brukt den en gang. Men så var det jo også enda en påbegynt lik en. Den skal jeg gjøre ferdig! Bestemor hadde strikket ca ti cm på skjørtet, så det fortsetter jeg på til det er passe langt, og gjør et forsøk på å strikket et likt, men større bærestykke. Planen er at jenta mi skal ha den på seg på julaften, så jeg må henge i!
Bestemor lagde straks store planer om hva hun skulle strikke da hun fikk vite at jeg hadde en baby i magen. Storebror viste seg etterhvert å være en gutt. Men så var det med henne som med alle andre, at på sine mangeogåttiendeår (hun ble 89,5), så går ikke noen form for arbeid slik det gjorde før. Denne genseren skulle storebror fått til jul da han var ett år, men etter å måtte rekke opp et par ganger, puttet hun den inn i skapet. Denne skal jeg også få gjøre ferdig! Da jeg lette for å finne resten av garnet til denne, fant jeg ikke bare de to nøstene jeg trengte, men en hel pose med forskjellig type blått garn. Snille bestemor! Skulle strikke til oldebarnet sitt hun.
Siste gangen jeg besøkte henne før hun ble syk, så spurte jeg om å få låne et par oppskriftshefter av henne. De kunne jeg da bare ta med meg, alternativet var "papirbosset". Så vi får se, jeg skal nok finne noe i 50-tallsstil å strikke av det garnet.
Så over til det hun fikk gjort ferdig!
Til jul i '08 fikk storebror en nydelig strikket jakke. Den har vi brukt masse! Fargen lyver litt på bildet, den er egentlig lyseblå og full av flekker i halsen. Buksa i midten på bildet hører til jakka, men den fikk hun ikke ferdig til jul. Og siden hun mente man ikke kunne gi bort et halvt sett, så gikk hun og kjøpte en ullbukse - sees til høyre på bildet. Jakka hadde da vært mer enn nok i seg selv!
Og buksa som hørte til ble nå strikket ferdig en og - den fikk han et par måneder senere, sammen med et par sko. For lille gutten som akkurat hadde begynt å dra seg opp i stående, trengte da sko, må vite!
På bærestykke til selebuksa kan skimtes en kanin:)
Etter at vi begynte med tøybleier, ønsket jeg meg en ullbukse til storebror. Og det fikk jeg! Se så fin! :D
Jaja, jeg velger å tro at hun ville synes det var gøy ta jeg skal fullføre de halvferdige prosjektene. Så fortsettelse følger her:)
Jeg synes det ble riktig så stilig med multifarget "ytterst" og grått innerst. Tror kanskje jeg må gjøre det igjen...:)
Jeg rakk det! Sydde i knapper på lille julaften, så ble den vasket, tørket og dampet i siste time på julaften!
Bilder av plagget i bruk er jo den beste måten å vise frem plagg på. Men huff, internett er jo så skumle greier, så ansiktet vender jeg andre veien. Nå er det jo også slik at jeg seriøst må lære meg å ta bilder! Får jo omtrent aldri frem riktig farge. Såeh, denne lua er egentlig støvblå (blågrå). Så for å få den riktige fargen, forestill deg en mellomting mellom disse to bildene. (Ja, det er samme lua...)
Lua er strikket i det nye Lima garnet fra Drops. Jeg synes egentlig det var et godt garn å strikke med. Og bra er det, for jeg har kjøpt en hel pose. Oppfatter garnet som litt pose og sekk - ull og alpakka. Jeg liker Alpakka, men synes ikke det er så godt å strikke med. Så, blanding er supert for meg. 
Fortsatt god jul:D
Ja, her er det kaldt. Da har små gutter som sparker av seg dyna behov for varm pysj. Denne er strikket med det som formål at den skal bli fortest mulig ferdig. Buksa har ribb over rumpa, for best mulig passform. Neste gang skal jeg strikke ribben på en tynnere pinne, og ha strikk i livet. Denne har riktignok god passform, men buksa sklir ned. Ganske så søtt å se gutten gå i den - han holder den så fint oppe med hendene sine...
Jeg driver jo og hekler mens jeg ammer. Og, nå har jeg faktisk laget noe til meg selv! Jeg brukte først en del tid på Ravelry på mønsterjakt, men kom til at de som var fine også var for kompliserte for mine ferdigheter. Så da bare heklet jeg noe som passet mine kunnskaper. Litt gøy å få det til, men også dumt ikke i lære noe nytt. Det får bli neste gang;)
Jo, godt skjult under en nattbleie og spare ribs soaker. Den er altfor stor (heldigvis, hun vokser fort)
Den er ikke spesielt lekker å se på, men tatt i betraktning at den skal brukes om natten og at jeg har godt med restegarn jeg bør bli kvitt, er den perfekt. Den er strikket i én tråd grønn Peruvian Higland og én tråd New Zealand lammeull. Jeg gjorde om litt på oppskriften - strikkefastheten jeg fikk med den garnkombinasjonen tilsa at jeg måtte legge opp flere masker enn anbefalt. Dermed ble det også bredere ribb:)
Etter at vi begynte med tøybleier, ønsket jeg meg en ullbukse til storebror. Og det fikk jeg! Se så fin! :D
Selve strikketøysmappen er jo kjempefin i seg selv, og så kjekk og praktisk! Men flaksen stoppet ikke der. For i tillegg til den lå jo pinneetuiet oppi. Også veldig praktisk - perfekt størrelse til å ha med på tur! Man kan da ikke ha med seg kun ett sett pinner eller ett prosjekt? Nei, og da trenger man jo noe å legge pinnene i. 
Men jeg skal innrømme at jeg synes det er litt gøy å kunne gi bort strikk til noen som faktisk ønsker seg det! Vi har vel alle opplevd å gi bort gaver som havnet bakerst i skapet? 
Ja, da var del to ferdig. Som nevnt tidligere, var planen hele tiden å lage to stk a 60x60cm, slik at de sammen ville passe til sprinkelsenga. Nå som hun er så liten, er det jo også praktisk å ha to små!
Ja, jeg ser at denne bildecollagen ikke ble spesielt vellykket. Teppet ble også litt skakt, men jeg er nybegynner på begge områder, så jeg snur øynene andre veien og forventer at jeg mirakuløst gjør det bedre neste gang!+copy.jpg)
Da har storebror fått seg en ribbegenser til. Det betyr at han nå har to. Jeg synes slike, tynne ribbegensere er utrolig praktiske. Vi har brukt den han har fra før sommer som vinter. 
Sett og lue.
Da får jeg fortsette å nyte denne herlige babyen! 
Storebror ble så klam av å ha tisselaken i senga. I løpet av de siste månedene har jeg virkelig fått øynene opp for de fantastiske egenskapene til ull og lanolin. Det må da være en mye bedre løsning med et lanolisert ullteppe under lakenet enn et ekkelt, klamt tisselaken i plastfrotté?
Jeg har det med å strikke en genser i den fargen, bukse i en annen osv. Resultatet blir da en fargerik garderobe som slettes ikke matcher. Jeg er ikke av sorten som bryr meg så mye om slikt, men litt gøy er det jo å kunne si at jeg har strikket et sett!. Det som gjør at jeg vil kalle dette et sett, er den brune fargen i ribben på genseren. Den er faktisk samme farge som buksa!
Babysokker har det jo med å falle av foten. Jeg prøvde diverse løsninger med førstemann - men siden jeg ikke fant Den Ultimate, så er jeg fortsatt åpen for nye. Hvilket betyr at oppskriftstitler som "stay-on booties" fenger!