onsdag 15. desember 2010

Min kjære, snille, strikkende Bestemor

er ikke lenger blant oss.
Her kommer en liten ode til henne. Hun var veldig flink til å strikke. Og brodere. Og hekle. Og sy. Og....
Med fare for å fornærme mamma påstår jeg nå at jeg har lært det meste av bestemor. Jeg tror det stemmer, selv om jeg også har flere strikke-i-sofaen-med-mamma-minner.

Dette på bildet under fant vi hjemme hos henne. Hun tok for flere år siden fatt på noe dukketøy. Bare se på denne fantastiske kjolen! Jeg tvang den over hodet på min 10 uker gamle datter. Litt trang kan du si, men veldig gøy at hun fikk brukt den en gang. Men så var det jo også enda en påbegynt lik en. Den skal jeg gjøre ferdig! Bestemor hadde strikket ca ti cm på skjørtet, så det fortsetter jeg på til det er passe langt, og gjør et forsøk på å strikket et likt, men større bærestykke. Planen er at jenta mi skal ha den på seg på julaften, så jeg må henge i!

Bestemor lagde straks store planer om hva hun skulle strikke da hun fikk vite at jeg hadde en baby i magen. Storebror viste seg etterhvert å være en gutt. Men så var det med henne som med alle andre, at på sine mangeogåttiendeår (hun ble 89,5), så går ikke noen form for arbeid slik det gjorde før. Denne genseren skulle storebror fått til jul da han var ett år, men etter å måtte rekke opp et par ganger, puttet hun den inn i skapet. Denne skal jeg også få gjøre ferdig! Da jeg lette for å finne resten av garnet til denne, fant jeg ikke bare de to nøstene jeg trengte, men en hel pose med forskjellig type blått garn. Snille bestemor! Skulle strikke til oldebarnet sitt hun.
Siste gangen jeg besøkte henne før hun ble syk, så spurte jeg om å få låne et par oppskriftshefter av henne. De kunne jeg da bare ta med meg, alternativet var "papirbosset". Så vi får se, jeg skal nok finne noe i 50-tallsstil å strikke av det garnet.


Så over til det hun fikk gjort ferdig!
Til jul i '08 fikk storebror en nydelig strikket jakke. Den har vi brukt masse! Fargen lyver litt på bildet, den er egentlig lyseblå og full av flekker i halsen. Buksa i midten på bildet hører til jakka, men den fikk hun ikke ferdig til jul. Og siden hun mente man ikke kunne gi bort et halvt sett, så gikk hun og kjøpte en ullbukse - sees til høyre på bildet. Jakka hadde da vært mer enn nok i seg selv!
Og buksa som hørte til ble nå strikket ferdig en og - den fikk han et par måneder senere, sammen med et par sko. For lille gutten som akkurat hadde begynt å dra seg opp i stående, trengte da sko, må vite!
På bærestykke til selebuksa kan skimtes en kanin:)
Etter at vi begynte med tøybleier, ønsket jeg meg en ullbukse til storebror. Og det fikk jeg! Se så fin! :D

Jaja, jeg velger å tro at hun ville synes det var gøy ta jeg skal fullføre de halvferdige prosjektene. Så fortsettelse følger her:)

1 kommentar:

  1. For en skjønn liten kjole! Håper du blir ferdig til jul med den andre :-) Bestemora di hadde garantert satt pris på at du ville gjøre ting ferdig for henne.

    SvarSlett

Takk for at du legger igjen en liten kommentar!