Ny garnbekjentskap skal bli til det første store egoprosjektet

Jeg har lenge tenkt på at det er på tide å strikke voksenplagg. Av en eller annen irrasjonell grunn kjennes det så skummelt! Virkelig en høy terskel å komme seg over. En ting er at det er større enn barneplagg, men det er da ikke noe verre å strikke et voksenplagg enn tre like barneplagg? Sistnevnte har jeg jo gjort flere ganger uten å bli skikkelig lei. Så, her om dagen fikk jeg et innfall. Nå skulle jeg kjøpe garn til egoprosjekt. Valget falt på Cascade 220 i fargen Liberty Heather. Nydelig farge! Noe vanskelig å se på bildet hvilken farge det egentlig er, men det er akkurat det jeg likte så godt! Før kjøpet tok jeg som alltid en titt på Ravelry, der så det ut til at fargen var veldig lilla. Det stemte heldigvis ikke. Noen ganger er det bra å sjanse litt. Og hva gjelder garnet - Cascade 220 sies å være Nord-Amerikas vanligste garntype. For meg betyr det at jeg må bli litt kjent med dette garnet. 

Etter å ha vært ute en liten tur i går formiddag hadde mannen tryllet disse fem hespene til fem perfekte baller. Det var flott det! 

Samme dag fikk jeg også en god ladning knapper i posten, så da skal det syes i knapper på vårjakka til minstemor! Følg med :)

Sniktitt på stilig strukturgenser!

Skummelt skummelt, men jeg holder på å lage et gensermønster! 

Skal jobbe litt mer med det, og strikke opp i et par størrelser til før jeg legger det ut. Bakgrunnen er som enkel- jeg ønsket noe som jeg ikke fant mønster på. Jeg har en lei tendens til å bestemme meg for hvordan et prosjekt skal se ut *før* jeg leter etter mønster. Litt dumt, men veldig spennende fremgangsmåte. 

Denne genseren har glattstrikket kropp og ermer med strukturmønster. Halsen får være hemmelig inntil videre. Altså - den er ikke revolusjonerende på noen måte, men på forsøk #1 ble den litt trang. Jeg skal ta den opp og gjøre et nytt forsøk der. Må bare vaske av flekkene fra bursdagsfestlighetene den fikk være med på i går. 

Under venstre arm kan ssslangen skimtes. Den var definitivt suksess - gutten min har den med seg i senga, i sekken og hylla i barnehagen og selvsagt med på bursdagsfeiring for farfar'en. 

Garn til denne versjonen: dobbel tråd Drops Muskat

Garnmengde: 380g

Sss, sss, her kommer ssslangen!

Det var en gang en tenåringsjente som fikk lyst til å strikke litt. Hun gravde litt i gamle garnnøster i heimen. Noen bomullsrester fra da moren strikket genser 10 år tidligere. Noen ullrester av ymse opphav. Noe gitt av en håndarbeidsglad bestemor for at barnebarnet skulle strikke dokkeklær sammen med henne eller fingerhekle litt hjemme. Så støvet ned.

Ulikt garnfiber og interessant fargekombinasjon ingen hindring! Det skulle strikkes. Et skjerf? 

Etter å ha strikket lenge, og lengre enn langt innså jenta at dette kanskje ikke var noe som falt helt i smak. Videre er det strikket i glattstrikk og rullet i sidene. Jenta følte ikke for å ha en slik pølse rundt halsen. 

Den ble puttet i skuffen under sengen, sammen med de resterende garnrester og andre forlatte eller uønskede eiendeler. 

Men så en dag begynte sønnen hennes å interessere seg for slanger. "pølseskjerfet" øynet sin redning! Hun som en gang var den da midlertidig strikkelystne jenta fant frem garn til å hekle tunge, vatt, øyne, nål og tråd. Sønnen ser på og hjelper til med både nål, tråd og "pådrivervilje" til at "pølseskjerfet" snarlig transformeres til en slange!

Legg merke til at linselussønnen er i ført ribbegenser.

Restegarn gjør seg godt blant annet til barneleker.

Voss kjole. Forsøk #1

Snuppas 17.mai - antrekk av året er etter planen Voss-kjole etter mønster fra Dale/Olaug Kleppe. Flott kjole som er meget vid i skjørtet. Oppskriften lyder på en omkrets på 110cm i str. 3 år. Mitt forsøk er på 116cm. Et avvik, men det er nok ikke mitt avvik som er avgjørende alene for at jeg har bestemt meg for å legge denne til side. Hvorfor gi opp når jeg er halvveis på skjørtet?

Jeg resonnerte slik: 

1. Jeg gidder rett og slett ikke strikke noe så vidt til min halvannetåring som er drøye halvmeteren rundt magen. 

2. Denne ser da ut til å passe meg vesentlig bedre enn en halvannetåring, hva?

Jeg har nå startet på nytt med frisk giv! Den håpefulle, kjoleglade halvannetåringen skal få Vosskjole med redusert omkrets i marineblå. 

Småplukk fortjener også ære

i form av et skrytende blogginnlegg. Små føtter, hender og hoder trenger ullplagg for å holde seg varme en kald vinter eller kjølig vårdag. 

Først ut er vårlue til 3,5-åringen. Fargene er selvvalgt. Eller - nå må jeg være ærlig her og si at han ville ha rosa i tillegg til grønn, gul og blå. Jeg innrømmer at jeg er glad for mangelen på rosa i garnskuffen da poden valgte farge. For det første tror jeg ikke rosa hadde gjort seg i den farge kombinasjonen, for det andre inrømmer jeg en viss holdning som gjør meg meget tilbakeholden med å ikle gutten min rosa. Rasjonelt sett er det bare tull. Hvorfor kan jeg ta på han gul, orange, rød - men ikke lys lilla og rosa? Litt av grunnen er nok mitt hat til fargen rosa, men det meste av grunnen er nok samfunnets skyld gitt. Jeg føyer meg etter tradisjonene gitt. 

Rosa eller ei - gutten er storfornøyd!

Tidligere i vinter trengte han flere votter. Drops Alaska er supert å bruke til votter. Tykt garn som tover seg lett i bruk. Oppskriften er rillestrikkede votter fra Nøstebarnboken dekorert med én bil. Opprinnelig tenkte jeg at begge vottene skulle få dekorasjon. Mine egenskaper når det kommer til frihåndsbroderi har definitvt forbedringspotensialet. Den enslige bilen under brukte jeg en.hel.kveld. på. Det sier seg selv at jeg da gjorde mange forsøk. Men når alt kom til alt har mine manglende egenskaper og latskap ført til at 3,5åringen har lært seg forskjell på høyre og venstre. Bilen skal på høyre hånd må vite! Det hender han bli usikker, men stort sett husker han det. Med andre ord - en helt ubevisst, men genial måte å lære gutten forskjell på høyre og venstre. 

Disse sokkene strikket i Drops Big Fabel lå under juletreet i fjor. Håper de har fått varmet mottakers føtter. 

Påske!

Med disse heklede gryteklutene og den barnelagde påskepynten ønsker jeg dere alle en riktig god påske!

Jeg klarer ikke helt å holde meg til det, så slenger inn at noe av påsken skal brukes til å male en gammel Stompaseng. Andre påskekvelder skal selvsagt tilbringes strikkende! Strikking på dagtid i solveggen frister det og. Satser på at det blir mange muligheter!
Ellers har jeg fått meg jobb, så nå er det om en måneds tid slutt på livet som nyutdannet og arbeidsledig. Jeg gleder meg! Noe mindre tid til håndarbeid vil det bli, men ikke så mye at det er grunn til bekymring- jeg har ikke strikker så mye på dagtid. Følte at jeg måtte tilbringe mest mulig tid foran PC'en på jobbjakt og i et slags forsøk på å få "følelsen av å jobbe"

Romslig rød ribbegenser

Minste jenta mi er slettes ingen baby lenger. Åpenbart, siden hun er født i september 2010. Den mest relevante konsekvens av dette er at den stripete ribbegenseren jeg strikket i fjor er blitt for liten. Ribbegensere må være det mest praktiske strikkeplagget jeg har laget til mine barn. Jeg skal innrømme at det også er det kjedeligste plagget jeg kan strikke (ikke svelg ordene mine ukritisk her, hvorvidt man trives med å strikke ribb er smak og behag). Uansett har jeg vært flink pike og målt riktig her. Denne genseren vil passe en god stund. Nok et aspekt ved ribbegenserens genialitet - de blir ikke posete om de er to str. for store!

Jeg har tidligere strikket ribbeplagg fra Nøstebarnboken i pinne 3 til tynn babyull. Denne gangen har jeg strikket på pinne 2,5. Jeg synes det gav et finere resultat da ribben ble litt tettere og dermed mer elastisk. 

Må slenge inn at det er helt greit for meg at våren titter frem! Jeg er av sorten som synes alle årstidene våre har noe fint ved seg, men overgangen til vår er magisk. God vår!


Jeg synes det er ålreit å bruke for eksempel fletter for å gjøre ribbestrikkede plagg mer spennende for øye.  I et utslag av latskap regnet jeg feil - denne genseren har syv fletter på bolen. Syv er ikke delelig på to. Ergo slet jeg litt da jeg skulle plassere ermene. Pytt sann! Tre fletter foran, to litt skjeve under ermene og to bak er da vel helt ok?

Mønster: Ribbegenser i to-tråds fra Nøstebarn

Garn: Gjestals babyull

Garnmengde:

Pinne nr: 2,5

Tusen takk for alle de fine kommentarene til bilgenseren! 

Brrrm, brm, bilgenser!

Denne innrømmer jeg å være stolt av. Jeg synes denne er så kul!

Bilene er basert på Hanne Thorsens genser biler. Se her om du er på Ravelry. I og med at den oppskriften ikke er spesielt lett tilgjengelig, så ble det til at jeg måtte trikse til litt. Bilmønsteret har en Ravelry'er ved navn Arbalar tegnet av. Takk for det, da slapp jeg!

I utgangspunktet var planen å basere denne på Nøstebarns bestefarstrøye. Jeg synes det er stilig med åpning foran i halsen, særlig på gutter. Da jeg var kommet omtrent halvveis på bolen slo det meg at det nok ville være ganske så dumt med en slik åpning. Ja, jeg synes fortsatt den er fin, men 3,5 åringen tar konsekvent på seg overdeler feil vei. Ikke bryr han seg heller. Dermed ble det ingen åpning, og vid hals. Jeg tror det er likegreit, da åpning foran gjør seg bedre med raglanfelling enn rund sal. Eller hva?
Det skal også sies at selv om jeg viser meg fra en praktisk side her nå, så er jeg ikke tro mot denne siden av meg selv. For øyeblikket planlegger jeg guttens sommergenser som bare det. En ting er sikkert - den skal ha åpning foran. I riller. Som overlapper nederst. Jaja - en gang lærer han vel hva som er bak og fram?

Bilde av genseren i bruk tror jeg at jeg utsetter til neste år. Heldigvis (vinteren er jo over..) er dene litt for stor. Med andre ord vil den sitte bedre neste år.

Siden forrige rekk-opp-bilde, har jeg altså strikket hele skulderpartiet på nytt. Den sitter nå vesentlig bedre. Det bør sies at jeg gjorde en litt lat og flau tabbe gang to - rillekanten helt øverst skulle selvsagt vært strikket med en pinne størrelse mindre enn resten av genseren. Slik som jeg vet må gjøres, og som jeg gjorde nederst på bolen og ermene. Hvorfor jeg ikke gjorde det? Nei altså, den aktuelle pinne lå ikke i sofaen, den lå i naborommet. Farlig denne sofaen gitt! Når jeg får ånden over meg (forhåpentligvis snart) skal jeg strikke den kanten på nytt. Når jeg strikker en såpass kul genser jeg trolig kommer til å ville prate om til alle som gidder/tolererer å høre om, ja - da skal den være perfekt.

Av garn har jeg brukt Kauni effektgarn, farge EQ og Gjestals ullteppegarn. Ullteppegarnet virker helt greit, godt garn jeg gjerne anbefaler. Imidlertid har jeg et slags indre "problem". Jeg har kommet frem til at PT2 er et garn jeg skal ta i bruk litt oftere, rett og slett fordi det er et supert (og undervurdert?) garn av ubehandlet ull. Videre kommer det i usannsynlig mange fine farger. Allikevel fikk jeg ikke støttet Rauma her - det har seg nemlig slik at ullteppegarnet er nøyaktig like tykt som Kauni. Begge har en løpelengde på 200m/50g, mens PT2 har en løpelengde på 165m/50g. Forøvrig bør det nevnes at dette ullteppegarnet fortjener et vesentlig mer innbydende navn enn det har. Garnet kan brukes til veldig mye mer enn ulltepper.

Ha en flott uke alle sammen!

Mønster: Little of this, little of that. Se lenger opp

Garn: Kauni effektgarn EQ og Gjestals ullteppegarn

Garnmengde 235

Pinne nr: 2,5 og 3

Str: ca 5 år

Når modern fyller år..

Svinges pinnene. Hun har ytret ønske om votter som holder henne var når hun skal skrape is av bilen ol. Tovede votter i eskimo er vel bra til det?

Videre synes jeg hun trengte en ny lue. Satser på at stilen faller i smak. Når hun blir vant til den i det minste ;) Et sette er vel ikke komplett uten en hals?

Beklager, jeg må nok øve litt på poseringen min. 

'

Over: en av vottene før de ble tovet. Strikket spiralribb på votten, slik at de skulle passe sammen med lua. Mønsteret synes ikke fullt så godt etter toving. Men mønster som kun dukker opp når man ser nøye etter er artig. En liten sukkerbit om man studerer plagget. 

Lue:

Mønster: Dronning Maud

Garn: Eskimo

Garnmengde: 97g

    Pinne nr: 7 og 9

Hals: 

Mønster: Vridd hals fra Pickles

Garn: Eskimo

Garnmengde: 105 g

Pinne nr: 9

Votter: 

Garn: Eskimo

Garnmengde: 95 g

Pinne nr: 9

I anledning våren trenger minstemor en ny lue.

Bare synd hun ikke a) ville ha den på, b) ikke ville stå stille på angitt sted c) ikke ville stå stille i det hele tatt så jeg fikk tatt bilder uten blits. 

Jaja - dette første bildet ble vel litt kult allikevel? Jeg innser at det er vesentlig mer arm, hår og lilla body enn strikket lue. Pytt pytt!

Luen passer muligens bedre neste år. Jeg kan se minst to årsaker til det: a) det åpenbare faktum at den er litt romslig rundt det lille hodet og b) den fyker av omtrent i det den blir tatt på. For to-åringer beholder alltid luene på, ja? *Si det kun er ettåringer som kaster de av*

Jeg ble såpass gira på å få tatt disse bildene at jeg ikke tok meg tid til å feste tråden og sy igjen hullet øverst.

Mønsteret er da stilig?`Litt hulter til bulter, men allikevel følger det et fast og gjentagende mønster. Garnet er godt å strikke med, og ull/silkeblanding egner seg godt til en vårlue. Da får det bare være at det ikke er det perfekte garn til strukturstrikk.

Ikke lenge igjen til all snøen er borte nå!

Ellers kan jeg rapportere om at bilgenseren er ferdig. Vel. Tror jeg skal rekke opp rillekanten i halsen. Den bør nok strikkes med en mindre pinne enn resten av genseren. Selvsagt visste jeg det da jeg strikket den gang to, men de andre rundpinnene var så innmari langt unna sofaen... Slikt straffer seg ;)

Mønster: Ava Lynne

Garn: BC garn Silkbloom

Garnmengde: 35g

Pinne nr: 4

Str: 2-4?

Når man feiler...

Må man rekke opp.

Jeg hadde vel mine mistanker underveis, men da genseren endelig var ferdig i går og sønnen kunne prøve den fikk jeg det bekreftet. Skulderpartiet ble mange, mange centimeter for vidt. Såpass at han gikk og dyttet den inn under haka. Jaja, denne genseren blir kul når den er ferdig! Og heldigvis har jeg strikker den såpass stor at det ikke er et problem at vinter er byttet ut med vår (hvorfor kommer våren på denne strikkende ullfantasten som julekvelden på kjerringa?)

Hvordan man bør eller ikke bør reparere hull laget av saks og barnehender

Etter at Den Håpefulle klippet i sin genser og søsterens kjole for en drøy uke siden har plagget ligget der jeg vil se de minst. Etter en uke synes jeg at jeg hadde ignorert de lenge nok, og bestemte meg for å knekke i gang med reparasjonsarbeidet. Før oppstart kvernet det tanker rundt i hodet mitt om et blogginnlegg hvor jeg øser av meg av fantastiske tips om hvordan dette best kan gjøres. Realistisk sett er nok ikke det noe for meg i dette tilfelle. Jeg sier heller tusen takk for innkomne tips!

Jeg bestemte meg for å la symaskinen fikse biffen. Den skulle (helst egenhendig) sy sammen kantene etter tips fra Monstermønster.

Jeg velger å gjengi prosjektet omtrentlig slik det skjedde.

Man bør finne frem pågangsmot.
Man bør ikke finne frem irritasjonen fra da hullene ble laget.
Man bør finne frem en symaskin og dertil nødvendig tilbehør.
Man bør ikke finne frem en tekopp som velter i det man forsøker å ta bildet av steg 1.
Man bør sette på en ny kopp te mens man vasker gulvet, bordben, stolben, stolpute og veggen etter tesøl.
Man bør ikke sette den nye tekoppen så nære albuen. (Dette forstod jeg faktisk!)
Man bør finne den sømmen på symaskinen som er best egnet. Her ble det trippel sikksakksøm.
Værsågod, sy!

Ready, steady!
Det ferdige resultatet ser ikke videre pent ut, men jeg rettferdiggjorde latskapen med at dette er helt nederst, samt at kjolen ofte ruller seg litt der.

Altså - jeg gadd såpass at jeg tok grønn tråd der det var mest grønt, og grå sytråd der det var mest grått. Om jeg byttet undertråd? Nei! Illustrert på bildet til høyre. Hvis noen lurer, er dette ikke måten man bør gjøre det på.
Men - nå er de midlertidig ferdigreparert! Jeg har dratt en del i sidene av såret. Det virker som om det er sterkt nok.Dersom jeg føler for det, mange år frem i tid - minst, skal jeg gjøre som Judith tipset meg om - sy maskesting over, muligens strikke opp en lapp etter tips fra Katrineh




Over til noe mer positivt! Vi feiret morsdagen i går. Mannen i huset jobbet da alle andre feiret, men det er vel intet hinder for å ta det uken etter? Av barna fikk jeg (selvsagt) strikkebøker. A, hva mer kan jeg si?

Storebror til Marius og søskenkjærlighet

Lillesøster fikk Mariusgenser før jul. Selvsagt ble det en på storebror og! 

To ganger har jeg forsøkt å ta bilder av genseren til storebror i ok lys. Ingen av gangene har jeg lyktes. Men se hva jeg fikk tatt i går. Mulig jeg er litt subjektiv her med tanke på at det er mine barn - men det er da et koselig bilde, hva? 

Genseren er strikket i forskjellige str. Lengden tilsvarer str. 6 år, mens bredden tilsvarer 4 år. Jeg synes oppskriftene til Sandnes er litt brede, noe som gir unødvendig mye klumpete genser under utedressen. Av samme grunn har jeg valgt modellen med rund sal kontra den klassiske som jeg i grunn synes er finere. Genseren ser ut til å være vid nok til at den passer 2-3 sesonger. Gutten inni er en langt over gjennomsnittet lang 3,5åring. 

Hey - nå la jeg merke til at på bildet skimtes jo en ublogget raggsokk! Det kommer, det kommer. Må bare strikke noen flere par først. Et enslig par får ikke et eget innlegg. 

Må si meg godt fornøyd med fargesammensetningen. Underveis angret jeg stort på at jeg ikke strikket den i de mer populære fargene blått, hvitt og rødt. Det er jo så nydelig sammen! Men så er det nå slik at det som er populært, kan bli for populært. Intet mindre enn fire andre har Mariusgenser i klassiske farger liggende i bhg. Vi slipper å ta feil!

Mønster: Mariusgenser med rund sal, Sandnes nr. 0913

Garn: Drops Lima

Garnmengde: 380g

Pinne nr: 3,5 og 4

Str. 4-6?

Små pøbler (ø, kremt, barn) og saks..

Treåringen her har i ca ett år synes det er gøy å få klippe papir med saks. Så mor ante fred og ingen fare da han satt der med saksa i dag. Under middag oppdaget jeg et litt mistenkelig L-formet hull midt på magen. Begynte straks å ta av ham genseren, for at det ikke skulle rakne. I prosessen kunne jeg lykkelig konstantere at det var et til på det ene ermet. Og enda et nederst på bolen. Da var det takk og farvel til beherskelse og pedagogikk. Strikkemora ble -litt- sint. Jeg fikk nå roet meg ned (dog etter at gutten klaget over vondt i ørene...), og vi spiste videre. Så kommer det ganske så nonchalant fra gutten "jeg kipte ett i *lillesøster* sin kjole". Jeg takket pent for at han sa i fra, tok av snuppa kjolen og rømte kjøkkenet.

Så, her sitter jeg og synes synd på meg selv og har dårlig samvittighet for at jeg ble så sint. Ok å bli sint, men ikke sååå sint.

En ting er sikkert - i kveld blir det EGOkveld. Kun strikkes til MEG.

Poenget med innlegget er egentlig at jeg ikke aner hvordan disse hullene best kan forsøkes reparert. Noen tips?
Symaskin? Stopping?

Topplue ala Marius

Inne i hodet mitt var der en plan. En plan om en Mariuslue som skulle bli fantastisk fin. Mye finere enn Sandnes sitt luemønster. Jeg må være såpass frempå at jeg synes den ble finere. Det er bare det at den var finere som idé enn ferdig produkt. Nei, må prøve meg litt frem. Fortsettelse følger!

 Uansett, snart 3,5-åringen har fått ny lue. Han er fornøyd - den har jo dusk!

Garn: Drops Karisma

Garnmengde: 136 g

Nova - langermet hverdagskjole, hvorfor har jeg ikke strikket det før?

Jeg, som ikke pynter meg noe særlig selv, innrømmer herved at jeg synes det er gøy å strikke feminine klær til jente! Ikke så pyntet at det blir festklær, men feminine hverdagsplagg. Det er så utrolig mange fine mønstre ut og går. Hvis noen er på Ravelry så er dette, dette, dette, denne, og denne fra Pickles noe av det jeg kunne tenke meg å strikke. Nå har hun strengt tatt ikke bruk for ti kjoler/tunikaer i samme størrelse, så jeg må velge. Valg er vanskelig, i sær når det gjelder strikkeprosjekter. Noen ganger så bare "vet" jeg at den må jeg strikke. Andre så må jeg velge mellom flere like gode kandidater. Nova av Signe Simonsen var en jeg bare visste at jeg "måtte" strikke. For dette er jo ikke en kjole, dette er da en høyst nødvendig genser/kjole, ja? (Si ja!)

Dette er altså kun én kjole. Ikke samme kjolen i flere farger. Kun meg som sleit litt med å fange lyset riktig her. Redigert litt på bildene i etterkant, og engen så kunne jeg fremheve  brunfargen, eller litt mer lilla, men da ble den brune sort. Nei, må gjøre alvor av planene mine om å lære meg litt mer om lyssetting snart! Fotografering er jo i grunn ganske morro. 

 Jeg så denne kjolen første gangen i Monstermønsterbloggen i våres. Klart jeg måtte herme. Imidlertid har jeg gått min egen vei i den forstand at jeg har fulgt oppskriften til punkt og prikke! Sjelden jeg gjør det, men det føles faktisk litt godt. Veeeel, garnet mitt hadde en annen strikkefasthet, så måtte regne til litt der. Jeg brukte tynnere garn, så et alternativ til matematikk er å strikke den i lengden til riktig størrelse, men masketall et par størrelser større slik som Monstermønster gjorde.

I praksis betyr det at jeg har fulgt oppskriften her at jeg pliktoppfyllende delte bærestykket ved knappestolpene og strikket hver del frem og tilbake. Underveis stilte jeg store spørsmålstegn til hvorfor i all verden jeg gadd det. Knappene er jo bare til pynt uansett. Jeg har fortsatt ikke et godt svar, ennet enn at det nå er skrå/vertikale riller på knappestolpene.

Mønster: Nova (gratis)

Garn: Gjestal babyull

Garnmengd: 154g

Pinne nr: 3

Str: 2 år

Presenting: Lightening McQueen!

Ullbukser er gull. Imidlertid så har jeg tidligere hatt en tendens til å strikke de i "spennende" farger. I seg selv synes jeg buksa ser fin ut, men problemet oppstår i og med at gullgutten skal ha på seg noe på overkroppen og. Jeg har selvsagt syntes det har vært en like god idé å strikke gensere i "spennende" farger. Videre har jo de fleste barnegensere også "spennende farger". Målet fremover er å strikke mer nøytrale og mer samarbeidsvillige farger. Som sagt i forrige innlegg - jeg har litt dilla på grått!

Da jeg tok bilder av denne buksa insisterte treåringen på at jeg skulle ta bilde av Lynet. Jeg skrinla min plan om å ta et bilde av buksa i aksjon. Best å høre på modellen der tror jeg.

Buksa er en arbeidshest til bruk hjemme, i barnehagen, over stilongs, alene, under tykkere bukse - ja alt etter behov. Buksa er strikket etter Sandnes sin oppskrift beregnet på Lanett. Siden jeg først har oppskriften innrømmer jeg å strikke etter annet garn enn det som er anbefalt. Slik jeg ser det kan all babyull brukes. Lite dilemma dette her. Er det ok å bruke annet garn på oppskriften? Jeg ønsker å støtte bla. Sandnes slik at de vil fortsette å utarbeide oppskrifter og produsere garn. Men må man nødvendigvis kjøpe både pose og sekk for å oppnå det? Og hvor mange ganger bør man i så tilfelle strikke denne buksa i Lanett før man kan strikke den i annet garn?

Foreløpig har jeg ikke noe svar, og strikker oppskriftene i det garnet jeg har liggende eller har lyst til. Liker jeg ikke det anbefalte garnet bytter jeg det gladelig ut med et garn jeg ønsker skal fortsette å være i produksjon.

Uansett - akkurat denne oppskriften har jeg ren samvittighet for. Den ligger nemlig ute på Sandnes sine sider tilgjengelig for alle! Ja, gratis!

Lynet McQueen har jeg brodert på i etterkant. Mønsterdiagram finnes på Ravelry.

Om 3,5-åringen ble glad for buksa? Ja, det må man vel kunne si. Men det første han spurte om var om Taue-Bill også var der... Nei. Han skal jeg ikke brodere på nå.

Grå periode?

En ting er sikkert. Grått er en undervurdert farge. Grått går til alt, og er i grunn ganske vakkert i seg selv? Slettes ikke bare trist og traust i mine øyne. Ergo har jeg for tiden en tendens til å "handle grått". Klær til meg, garn, garn, garn..

Av grå fremtidsplaner har jeg grå og hvite Fanastrømper til meg selv (siden de er til meg blir de vel ferdig i 2014 en gang), Grå Voss-kjole til 15mndlingen og en bilgenser som blant annet skal være grå til treåringen. I tillegg har jeg tenkt til å strikke minst tre grå putetrekk til sofaen. Har ikke handlet inn det garnet enda, det er jo så fryktelig vanskelig å bestemme seg! 

Votter - et behov!

Samtlige av mine votter har det med å skilles før eller siden. Det er visst litt trøblete i parforholdet. Normalt er det venstrevotten som må flytte. Videre er jeg overbevist om at t-banen i Oslo spiser votter.

Resultatet av disse omstendighetene er selvsagt at jeg trenger nye votter i ny og ne. Jeg har satt meg som mål å få strikket opp alle vottene i "Selbuvotten" av Terri Shea og "Norske Votter og vantar" av Annemor Sundbø. Jeg har klokelig ikke satt noen dato for når målet skal være nådd, men før eller siden skal jeg nå det. Bøkene inneholder mange vakre votter. Disse vottene er et supert eksempel på det!

Innsiden. Nydelig rutemønster!

Treåringens votter har heldigvis ikke skilsmisseproblemet, men de sliter litt med dette med fuktighet. Strikkevottene holder seg som regel tørre den tiden de er ute så lenge det er minusgrader. Så fort vottene blir tatt med inn oppstår fuktproblemet. Ofte vedvarer problemet lenge etter at vottene gjerne skulle vært i bruk neste gang. Som barnehagegutt har han behov for votter uten fuktproblem flere ganger om dagen.  Følgelig er mer enn to par en nødvendighet. 

Vottene er inspirert av "Newfoundland Mitts" som jeg observerte på hendene til en venninnes sønn. Jeg ville ha hexagon/skilpaddemønster over hele votten, så strikket like greit inn selv. Hexagonene krever at masketallet går opp i 8, ellers kan det brukes til alle størrelser på basisoppskrifter av votter. Jeg vil også ha rillene i en egen farge, så strikker en omgang rett med rillefargen før jeg strikker vrang. I bruk vil disse strekke seg litt, slik at hexagonformen kommer bedre frem. 

Garn: Store votter i Drops alpakka, små votter i grønn Drops Lima og grå Sandnes Toppull

Garnmende: store votter 56g og små votter 63g

Pinne nr: 3 

Barndomsgenser - herlig navn på en oppskrift!

Og det er jo i grunn en genser som fortjener et herlig navn!

Jeg har strikket denne en gang tidligere, da som en sommervariant. Sønnen min har riktignok brukt den like mye i vinter som han gjorde i sommer. Slik jeg ser det er da det bare positivt! Noterer meg også bak øret at han må få flere bomullsgensere. 

Det var litt vanskelig å velge knapp her. Etter oppskriften skal det ikke være knapp på denne genseren, men jeg liker å kunne kneppe igjen for å stenge sure vinder og annet ute fra halsen. Så, derfor måtte jeg velge knapp. Skulle den være mørkeblå, lyseblå eller mellomblå? Eller kanskje en blånyanse som ikke finnes i genseren? Nei, valget var for vanskelig og jeg endte opp med en treknapp. Treknapper gjør seg bra - de stjeler ikke oppmerksomhet på samme måte som en farget i knapp i (feil) farge. Treknapper tiltrekker seg oppmerksomhet på en annen måte - mer delikat måte kanskje`?

Mønster: Barndomsgenser fra Pickles

Garn: Drops Karisma

Garnmengde: 

Pinne nr: 4 og 3,5

Str. 1-2