Hugin og Munin

I vinter fikk jeg den siste votteboken til Annemor Sundbø, Norske vottar og vantar. Der er det mange fine oppskrifter jeg har hatt lyst til å prøve lenge. Slikt "lyststrikk" står desverre et godt stykke ned på listen. Hvorfor? Jo, slike votter tar jo bittelitt lengre tid å strikke enn et par enkle, rillestrikkede. Videre spiser jo barnehagegutter votter, så disse får han IKKE bruke i barnehagen. Ergo er de ikke så praktiske. Men så gøy med litt fine votter da!

Jeg har satt meg som mål at på et tidspunkt så skal alle vottene i den boka bli strikket. Vanter er jeg ikke like... interessert i.  Det blir nok en liten stund til målet er nådd. Jeg har nemlig "Selbuvotten" av Terri Shea også stående i bokhylla.

Vottene er blitt brukt en gang etter at jeg vasket og rettet de opp ved å strekke de og presse de i et håndkle. Nå er de ikke lengre rette. Pyttsann, nå viser jeg dem frem fra sin sanne side. Ok, grunnen til at ribben er skjev er trolig mer at jeg strammet den hvite tråden litt for mye mellom stripene enn at gutten min har brukt dem. Jaja.

Jeg må innrømme at jeg ikke kan min norrøne mytologi. Men en kjapp titt på Wikipedia fortalte meg at Hugin og Munin er ravnene til Odin. Deres jobb er å spionere på alt og alle, videreføre til Odin hva de har lært, slik at han blir den mest kunnskapsrike guden.
Noe skurrer for meg her - blir man kunnskapsrik av å få annenhåndsinformasjon av hva andre bruker tiden sin på? Det er vel ikke helt slik kunnskap blir definert i den akademiske verden i dag. Tror jeg. Pytt sann, mønsteret er fint!

Og et bilde av innsiden.

Vottene er strikket i alpakka. Jeg er ikke så glad i alpakka. Det er glatt, maskene er smalere enn med ullgarn = litt smal vott. I tillegg har alpakka så mange fine løse tråder at de ødela et sett av mine flerfargede trepinner. Neste alpakkaprosjekt blir strikket med metallpinner.

Mønster: Hugin og Munin i "Norske vottar og vantar"

Garn: Drops Alpaca

Garnmengde: 30 g

Størrelse: ca 4 år.