Votter - et behov!

Samtlige av mine votter har det med å skilles før eller siden. Det er visst litt trøblete i parforholdet. Normalt er det venstrevotten som må flytte. Videre er jeg overbevist om at t-banen i Oslo spiser votter.

Resultatet av disse omstendighetene er selvsagt at jeg trenger nye votter i ny og ne. Jeg har satt meg som mål å få strikket opp alle vottene i "Selbuvotten" av Terri Shea og "Norske Votter og vantar" av Annemor Sundbø. Jeg har klokelig ikke satt noen dato for når målet skal være nådd, men før eller siden skal jeg nå det. Bøkene inneholder mange vakre votter. Disse vottene er et supert eksempel på det!

Innsiden. Nydelig rutemønster!

Treåringens votter har heldigvis ikke skilsmisseproblemet, men de sliter litt med dette med fuktighet. Strikkevottene holder seg som regel tørre den tiden de er ute så lenge det er minusgrader. Så fort vottene blir tatt med inn oppstår fuktproblemet. Ofte vedvarer problemet lenge etter at vottene gjerne skulle vært i bruk neste gang. Som barnehagegutt har han behov for votter uten fuktproblem flere ganger om dagen.  Følgelig er mer enn to par en nødvendighet. 

Vottene er inspirert av "Newfoundland Mitts" som jeg observerte på hendene til en venninnes sønn. Jeg ville ha hexagon/skilpaddemønster over hele votten, så strikket like greit inn selv. Hexagonene krever at masketallet går opp i 8, ellers kan det brukes til alle størrelser på basisoppskrifter av votter. Jeg vil også ha rillene i en egen farge, så strikker en omgang rett med rillefargen før jeg strikker vrang. I bruk vil disse strekke seg litt, slik at hexagonformen kommer bedre frem. 

Garn: Store votter i Drops alpakka, små votter i grønn Drops Lima og grå Sandnes Toppull

Garnmende: store votter 56g og små votter 63g

Pinne nr: 3