Jeg bestemte meg for å la symaskinen fikse biffen. Den skulle (helst egenhendig) sy sammen kantene etter tips fra Monstermønster.
Jeg velger å gjengi prosjektet omtrentlig slik det skjedde.
Man bør finne frem pågangsmot.
Man bør ikke finne frem irritasjonen fra da hullene ble laget.
Man bør finne frem en symaskin og dertil nødvendig tilbehør.
Man bør ikke finne frem en tekopp som velter i det man forsøker å ta bildet av steg 1.
Man bør sette på en ny kopp te mens man vasker gulvet, bordben, stolben, stolpute og veggen etter tesøl.
Man bør ikke sette den nye tekoppen så nære albuen. (Dette forstod jeg faktisk!)
Man bør finne den sømmen på symaskinen som er best egnet. Her ble det trippel sikksakksøm.
Værsågod, sy!
Ready, steady!
Det ferdige resultatet ser ikke videre pent ut, men jeg rettferdiggjorde latskapen med at dette er helt nederst, samt at kjolen ofte ruller seg litt der.
Altså - jeg gadd såpass at jeg tok grønn tråd der det var mest grønt, og grå sytråd der det var mest grått. Om jeg byttet undertråd? Nei! Illustrert på bildet til høyre. Hvis noen lurer, er dette ikke måten man bør gjøre det på.
Men - nå er de midlertidig ferdigreparert! Jeg har dratt en del i sidene av såret. Det virker som om det er sterkt nok.Dersom jeg føler for det, mange år frem i tid - minst, skal jeg gjøre som Judith tipset meg om - sy maskesting over, muligens strikke opp en lapp etter tips fra Katrineh
Over til noe mer positivt! Vi feiret morsdagen i går. Mannen i huset jobbet da alle andre feiret, men det er vel intet hinder for å ta det uken etter? Av barna fikk jeg (selvsagt) strikkebøker. A, hva mer kan jeg si?
Med symaskin? Du er tøffere enn meg, jeg og symaskinen er ikke helt venner (jeg vil helst sette gassen i bånn...) så det er håndsøm når jeg prøver å lappe. Frøkna her herpa vrangborden på en genser jeg strikket på oppdrag, det var mørkt og trist en god stund.... og sakser lagt høyt på hylla i lang tid.
SvarSlett