17. mai er vi så gla' i, morro vi har..

Som liten synes jeg det var så fint når alle bilene hadde 17.mai rosett i papp/plast foran på bilene (eh, ja, dere vet, foran lizm, ved vifta, over skiltet). Dette er ikke like vanlig lengre, dessverre, men det er da slettes ikke til hinder for å hekle 17.rosetter! 

Her er det nå klart for feiring av 17. mai i barnehagen i morgen. To små rosetter har fått en lusespenne gjennom seg. De skal i håret til husholdninges hunkjønn. Den til høyre med hvit tråd tenkte jeg rett og slett og knyte i det øverste knapphullet i skjorta til 3-åringen. 

Da jeg stolt viste disse til mannen, påpekte han at det manglet én. Det har han jo rett i, men siden han ikke skal pynte seg til i morgen, får han en når 17. mai er enda nærmere. Den fornuftige stemmen i hodet hvisker forsiktig at muligens, bare muligens hadde det vært lurt å gjøre det i kveld. Nei, sove.

Hipp hipp hurra!